Det skjulte i kommunikasjonen. Om hvordan ord, og fravær av dem, sier mer enn vi tror.
Makt i åpent lende. Om hvor vi finner, og hvordan vi kan avdekke, tilsløring av makt.
Fortellinger som former oss. Om effekten av heltehistorier og det som ble utelatt.
Dette er kjernen i foredragene mine
Aspasia av Milet er en av de mest omtalte kvinnene fra antikkens Hellas. Alltid omtalt som Perikles elskerinne og rådgiver, som farlig fristerinne og forførende filosof. Men er det hele historien?
Selvfølgelig ikke! Historien om Aspasia handler mer om de som fortalte historien om henne, enn om henne selv. I dette foredraget forsøker jeg å revitalisere henne. Hvem var hun? Hva er det som ikke ble fortalt?
Gjennom det får vi et innblikk i hverdagslivet i antikken, hvordan livet som kvinne var og hva det ville si å leve midt i den viktigste perioden for etablering av vestlig sivilisasjon. Og vi får en forståelse for hvordan kvinnesynet har blitt overført gjennom historiefortelling i årtusener.
Jeg kombinerer retorikk, kunnskapshistorie og kulturforståelse med praktiske innsikter. Men ikke alle foredrag inneholder alltid alt.
Formidling som engasjerer
Jeg bygger bro mellom kultur og praktisk liv, mellom antikken og nåtiden, mellom fag og erfaring. Målet er at det ikke bare skal være nyttig, men også underholdende.
Kunnskap som kan brukes i hverdagen
Enten temaet er helsekommunikasjon, historiske fortellinger eller moderne samfunnsdebatt: Publikum får tilgang på innsikt og verktøy som de kan bruke i både arbeidshverdagen og den hjemlige hverdagen.
Innsikt i det som ikke er oppe i dagen
Hva som ikke blir sagt, kan være like viktig som det som sies. Jeg viser hvordan språk, ordvalg og historiske lag former forståelsen vår — og hvorfor dette har betydning for praksisen vår.
Nye perspektiver på det kjente
Gjennom historier, eksempler og små “arkeologiske” avsløringer viser jeg hvordan selv velkjente fortellinger rommer mer enn vi tror — og hvordan det kan endre blikket vårt på den fortellingen vi kjenner.
Se for deg at livet ditt i lang tid har dreid seg om én historisk figur.
Du leser, tenker, skriver og drømmer om denne figuren. Ingenting er bevart, bortsett fra korte tekstsnutter som omtaler figuren. Og så, plutselig, står du foran noe håndfast som indirekte kan knyttes til nettopp denne figuren som har tatt over livet ditt.
Ville hjertet slått litt raskere, tror du?
Det var akkurat det som skjedde med meg, en kjølig februardag i Athen. Jeg holdt på å skrive masteroppgave om Aspasia av Milet. En kvinne fra antikkens Hellas som i 2.500 år har blitt omtalt som kurtisane og intellektuell. Ingenting er bevart etter henne. Det eneste vi har, er små notiser som menn har skrevet når de egentlig har skrevet om noen andre (menn).
Og så sto jeg plutselig foran Perikles kopp.
Aspasia kom med ett nærmere. Perikles var ingen hvem som helst i hennes liv; han var hennes elsker, mulig ektemann og faren til hennes barn. Hvis vi drar det langt, kan hun ha tatt i den koppen. Kanskje vasket den. Kanskje drukket vin av den. Trolig ikke, den er datert til rundt to tiår før de møttes, men det var likevel det nærmeste jeg hadde kommet en gjenstand som løselig kunne knyttes til henne. Ikke rart at hjertepumpa slo litt ekstra.
Aspasia av Milet, 1973-versjon
Jeg skreddersyr forelesninger eller foredrag innenfor mine fagfelt.
Kontakt meg på e-post