Foredrag
Øyeblikket da en gammel kopp fikk tiden til å stoppe og hjertet mitt til å banke fortere
Se for deg at livet ditt i lang tid har dreid seg om én historisk figur.
Du leser, tenker, skriver og drømmer om denne figuren. Ingenting er bevart, bortsett fra korte tekstsnutter som omtaler figuren. Og så, plutselig, står du foran noe håndfast som indirekte kan knyttes til nettopp denne figuren som har tatt over livet ditt.
Ville hjertet slått litt raskere, tror du?
Det var akkurat det som skjedde med meg, en kjølig februardag i Athen. Jeg holdt på å skrive masteroppgave om Aspasia av Milet. En kvinne fra antikkens Hellas som i 2.500 år har blitt omtalt som kurtisane og intellektuell. Ingenting er bevart etter henne. Det eneste vi har, er små notiser som menn har skrevet når de egentlig har skrevet om noen andre (menn).
Og så sto jeg plutselig foran Perikles kopp.
Aspasia kom med ett nærmere. Perikles var ingen hvem som helst i hennes liv; han var hennes elsker, mulig ektemann og faren til hennes barn. Hvis vi drar det langt, kan hun ha tatt i den koppen. Kanskje vasket den. Kanskje drukket vin av den. Trolig ikke, den er datert til rundt to tiår før de møttes, men det var likevel det nærmeste jeg hadde kommet en gjenstand som løselig kunne knyttes til henne. Ikke rart at hjertepumpa slo litt ekstra.
Aspasia av Milet, 1973-versjon
Når vi undersøker fortellinger vi omgir oss med, åpner det opp for nye innsikter
Arbeidet med tekster som de om Aspasia har lært meg at fortellinger aldri er nøytrale – enten de er to tusen år gamle eller skrevet i går. De formes av den som skriver, konteksten det skrives i, hva som blir vektlagt og hva som blir skjøvet vekk. De består ikke bare av det som står skrevet, men også av det som mangler, det som er utelatt og det som ligger skjult mellom linjene.
Når vi undersøker gamle fortellinger på nytt, kan vi oppdage mønstre som tidligere har blitt oversett. Det er dette skjulte og oversette jeg retter oppmerksomheten mot i mine foredrag.
Hvis vi ser nærmere på det som står mellom linjene,
kan historien og verdensbildet endre form
Når vi stopper opp ved ordene, premissene og perspektivene,
kan nye narrativer tre fram.
Sokrates
ble opplært i kunsten å konversere av en kvinne
Psykiatriens
mest brukte behandlingsopplegg
bygger på et luftslott
Roma
hadde ikke sett ut som hun gjør uten fascistene
plutselig ser vi ting som at
Slike små perspektivbrudd endrer hvordan vi leser, tenker og forstår
plutselig ser vi ting som at
slike små perspektivbrudd endrer hvordan vi leser, tenker og forstår
Dette er kjernen i foredragene mine
I foredragene går jeg dypere inn i slike historier, for å vise hvordan fortellingene vi arver former måten vi tenker på og handler ut fra i dag. Jeg viser hvordan små detaljer, oversette stemmer og glemte kontekster kan få store konsekvenser for hvordan vi forstår verden.
Det handler om å begynne å pirke litt, stille spørsmål, undre. Når vi gjør det, finner vi ofte spor som viser at den vedtatte sannheten kanskje ikke er den fulle sannheten likevel. At sentrale sider har blitt – og blir – oversett.
Dette er kjernen i foredragene mine
I foredragene mine inviterer jeg til å se nærmere på det vi ofte tar for gitt: Hvordan historer blir til, hvordan ord styrer tankene – og handlingene – våre og hvordan fortellinger former virkeligheten vår. Jeg viser hvordan små detaljer, oversette stemmer og glemte kontekster kan få store konsekvenser for hvordan vi forstår verden.
Det handler om å begynne å pirke litt, stille spørsmål, undre. Når vi gjør det, finner vi ofte spor som viser at den vedtatte sannheten kanskje ikke er den fulle sannheten likevel. At sentrale sider har blitt – og blir – oversett.
Utvalgte foredrag
cogito, ergo seduco
kunsten å ikke bli overbevist
I aspasias fotspor
Tilpassede foredrag og forelesninger
I tillegg til faste foredrag holder jeg gjerne forelesninger eller foredrag innenfor mine fagfelt.
Kontakt meg på e-post for skreddersydde opplegg
