«Jeg lager vinduer der det en gang var vegger»

Nei, jeg prøver meg ikke som snekker, jeg holder meg til penn og papir – og tale.

Vinduene jeg forsøker å lage er for å gi et nytt utsyn på gamle praksiser, for å bidra til et nytt blikk på det som har blitt opplest og vedtatt som sannheter.

marit@mazebo.no

Jeg har aldri helt slått meg til ro med det jeg har blitt fortalt. Ikke det at jeg har vært superopptatt av å finne s a n n h e t e n – mer at jeg har undret meg om det er flere sider ved saken som ikke kommer fram. Når noen har tatt et hardt standpunkt om at slik er det, blir jeg plutselig den like påståelige motstanderen som trekker standpunktet i tvil. Noen ganger så det forundrer meg selv, for jeg er kanskje enig med forrige taler i utgangspunktet. Stikkordet, har jeg skjønt, er ‘hardt standpunkt’. Når noen blir for bombastisk, så føler jeg det nesten er som et kall og slenge inn et lite spørsmål som ofte starter med “er det egentlig slik” eller “hva om vi ser det fra den kanten” eller “kan det være at”. Det er mer for å igangsette en refleksjon enn egentlig for å diskutere oss fram til en enighet.

Det er nettopp igangsetting av refleksjon som er kjernen i min virksomhet. Hvis vi skal gjøre en endring, så kan vi ikke være fastlåst i gamle mønstre og slitte dogmer. Vi må pirke litt i det, flytte litt på det eller røre kraftig i det. Helsekommunikasjon er en av mine kjernesaker i så måte. En ekstrajobb i psykiatriens innerste endret både meg og interessen min. Noen ganger er det først når det kommer noen utenfra og stiller spørsmål at man stopper og undrer seg over disse praksisene man har holdt på med i mange år. Jeg var den som kom utenfra.

I 2010 debuterte jeg med boken Betingelsesløst, utgitt på eget forlag. I 2020 kom Skrivetips for studenter, utgitt på Cappelen Damm Akademisk.