KORT OPPSUMMERT

Jeg er opptatt av mennesker. Av samspill og interaksjoner. Av hvordan vi forholder oss til hverandre gjennom tekst og tale. Jeg er også opptatt av hester. Av hvordan deres tilstedeværelse kan virke inn på oss. Av hva vi kan lære oss om kommunikasjon gjennom samspill med dem. 

Da jeg for nesten 10 år siden begynte å jobbe i psykiatrien som en vanlig fotsoldat, fattet jeg raskt interesse for den kommunikasjonen som foregikk innenfor dette feltet. Jeg studerte psykologi og retorikk, og hadde dermed et annet utgangspunkt enn de fleste av mine helsefagutdannede kolleger. Kommunikasjon foregikk på kryss og tvers: mellom pasienter og helsepersonell, mellom pasienter og systemet (svært ofte en enveiskommunikasjon fra systemet til pasient), mellom pleiere og psykiatere, mellom ledelse og klinikerne, mellom avdeling og pårørende osv. Slik kunne jeg ha fortsatt i det uendelige, for det er et komplekst nettverk av kommunikasjon som foregår. Det som fanget meg mest var det skriftlige, og da særlig to ting:

  • den daglige øvelsen i å skrive andres historie, altså journalføring
  • fagbøkenes formidling av miljøterapi.

 

Det siste resulterte i en masteroppgave. Jeg fant det både urovekkende og usedvanlig fascinerende at psykiatriske døgninstitusjoner jobber utfra var ullent beskrevet, etter å ha gått dette nærmere i sømmene sitter jeg fortsatt med samme følelse. Nå vet jeg imidlertid hvorfor beskrivelsene er så ulne. Det skriver jeg en del om.

Vendepunktet

Jobben i akuttpsykiatrien ble et vendepunkt for meg på mange måter. Jeg fikk et innblikk i en verden som er lukket for de fleste, og etterhvert som arbeidet med masteroppgaven steg fram, ble det stadig tydeligere for meg hvor viktig det er at noen fra utsiden stikker hodet innom og stiller spørsmål ved det som fagmiljøet ikke lenger setter spørsmålstegn ved – eller som de aldri kanskje har tenkt over at er noe som bør stilles spørsmål om. Jeg liker å stille spørsmål, jeg liker å sette andre på sporet av noe og jeg liker hjelpe andre som trenger hjelp. Det fortsetter jeg med, selv om jeg ikke lenger jobber innen psykiatrien.

 

Observatør

Bak meg har jeg en brokete karriere innen ulike bransjer, men en ting har vært konstant: å lytte, observere, snakke og stille spørsmål. Jeg har et genuint ønske om å forstå det som for meg virker uforståelig, og et driv til å skrive meg til forståelse.

Min styrke har vist seg å ligge i det å se merkverdigheter i kommunikasjon, påpeke det ved å stille spørsmål og, gjennom samtaler om merkverdighetene, åpne opp for nye forståelser – ikke bare for meg, men også for de jeg snakker med.

Jeg debuterte med boken Betingelsesløst i 2010, utgitt på eget forlag. I 2020 kom Skrivetips for studenter, utgitt på Cappelen Damm Akademisk.

Marit har master (og bachelor) i retorikk fra Universitetet i Oslo, samt studier i kultur- og samfunnspsykologi ledelse og coaching
– i tillegg til grunnmedisin, naturmedisin, hesteassistert psykoterapi & -læring.

Hun har jobbet i ulike roller innen administrasjon, og som terapeut, coach, gründer, leder, selvstendig næringsdrivende & miljøarbeider i akuttpsykiatrien.