Retorikk

Sjangerforvirring

Arks metode for å velge bøker som nye anbefalinger basert på forrige kundekjøp kan synes å være inspirert av flasketuten peker på.

Jeg er en lesehest, har alltid vært og håper jeg alltid vil forbli det. Bokhyllene mine vitner om et bredt interessefelt. Det rommer mye krim og psykologisk thriller, min foretrukne skjønnlitterære sjanger siden jeg første gang leste Nancy Drew på barneskolen; noen lettleste løkkeskriftromaner – min guilty pleasure som er gode å ty til når hodet er fullt og du bare vil ha lett underholdning; en del klassikere; mange fagbøker innen psykologi, retorikk og ledelse; og en stadig voksende mengde sakprosabøker. 

Der andre er stamkunder på Zalando eller H&M, er jeg det på Amazon og Ark. Som seg hør og bør av nettbutikker har de god oversikt over hva kunden liker og kjøper, og sender jevnlig ut oppdatering på hva som er nytt og forslag til neste kjøp. I dag fikk jeg et slikt nyhetsbrev fra Ark, og nok en gang har de lagt to og to sammen og fått 14. 

 

 

Det er ikke det at forslaget av boken er helt feil, det er bare premisset de legger for konklusjonen at dette er en god bok for meg som jeg først og fremst finner hysterisk morsomt, men som fagperson undrende. Hvordan har de lagt inn sjangerne opp mot hverandre i systemet? Er alt i en felles sjanger – bok? Eller er det sjangeren engelsk som slår ut når systemet setter sammen forslagene?

 

Fremdeles meg, ildfull og vred

For de som ikke kjenner til bøkene: Still me er en feel-good roman skrevet av britiske JoJo Moyes som har spesialisert seg på denne sjangeren. Den er lettlest, koselig setting med et slør av romantikk og tragedie, en rørende histore hvor leseren kan få kontakt med følelsene sine mens de følger små og store hendelser i den lett klønete Lou’s liv. Still me er den tredje boken i trilogien om Lou, og vi har lært å kjenne henne gjennom forelskelse, familieliv, sorg og eventyrlyst. Som sagt en lettbeint roman som ikke setter i sving de store refleksjoner og som man leser gjennom på kort tid, men som er koselig lesing. Fire and Fury av Michael Wolff er en sakprosa bok om den nåværende presidenten i USA, en bok som avslører mer enn den tildekker, hvor hovedmålet er nettopp dette å avsløre. Jeg har ikke lest boken enda, men hvis den følger samme spor som de fleste amerikanske non-fiction bøker av samme sjanger, er også denne lettlest, men for de som er interessert i politikk og samfunn. Den befinner seg et hav unna i sjanger fra den andre.

 

Er alt i en felles sjanger – bok?

 

Med all den velviljen jeg kan oppdrive klarer jeg ikke å se noen åpenbar grunn til at kjøp av den ene skulle utløse ønske om å kjøpe den andre. Mer naturlig hadde det vært om de hadde foreslått f.eks. Perlesøsteren av Lucinda Riley basert på mitt forrige kjøp. Eller at Fire and fury kom opp som anbefaling for kjøp basert på mitt siste kjøp av James Comeys bok som også omhandler Trump, som også er en sakprosa bok, som er nærmere i subsjanger. 

 

Jesperpus og søstrene

Forrige gang jeg bet meg merke i tilsvarende mail var anbefalingen To søstre av Åsne Seierstad basert på kjøpet Jesperpus som jeg hadde kjøpt som en julegave til min mor. Igjen to bøker som man ikke skulle tro avstedkom noen som helst assoisasjoner til hverandre. Riktignok er begge to sakprosabøker, men spriket innenfor sakprosasjangeren mellom de to er stort, de befinner seg nesten på hver sin ytterpol, Jesperpus som en varm og god beretning om smått og stort om en pusekatt som er med matmor og familien på alt som er, ting som kan virke litt uvanlig for de fleste, mens To søstre er en journalistisk dokumentar om ungdom og radikalisering, om to søstre som rømmer fra familien og blir IS-koner. Det er langt fra denne bokens fokus til en pusekatts liv i Østerdalen. Fellestrekket er at bøkene er norske. 

 

to bøker som man ikke skulle tro avstedkom noen som helst assosiasjoner til hverandre

 

Kanskje forvirrer jeg Arks datasystemer ved at jeg kjøper så vidt forskjellige bøker, at det er derfor disse forslagene som er så himmelvidt forskjellige kommer i innboksen min. Det er ikke det, forslagene til de nye bøkene er gode, det er sjangersammensetningen som er interessant. Det synes ikke som skjønnlitterære kjøp fører til skjønnlitterær anbefaling, eller at kattebok fører til en annen dyrebok anbefaling, noe som ville vært mer forståelig. Den eneste måten å forstå dette på må være at Ark har  ‘bok’ som hovedsjanger og under den er det delt inn i ‘norsk’ og ‘engelsk’. Kjøp en norsk bok – få en anbefaling på en annen norsk bok, kjøp en engelsk – få en anbefaling på en annen engelsk bok. Egentlig et smart trekk for de som blir forvirret av alle sjangerbegrepene, det er i ferd med å bli så mange av dem at man kan bli svimmel av mindre. Men om det er faglig smart er en annen sak. Det gir ikke meg tiltro til at Ark besitter sjangerkunnskap – eller programmering. Men jeg får meg en god latter – hver gang. 

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre