Veien til master

Akademisk liv & leven

Tiden var inne for endring. Bloggen rhetor hadde gjort sin misjon. Etterhvert som jeg jobbet meg dypere inn i masterstudiene, så jeg at jeg ikke lenger hadde det behovet for å lære bort retorikk. Jeg hadde i grunnen mer enn nok med å lære meg det selv. Men behovet for å ytre seg skriftlig har ikke endret seg. Derfor gjenoppstår bloggen som en slags dokumentasjon på mitt akademiske liv.

Ikke at det er så spennende, men kanskje det kan være til inspirasjon for andre. Kanskje noe av det jeg erfarer kan være noe du som leser strever med. Og kanskje mine refleksjoner kan gi deg akkurat den lille pausen og/eller den inputen du trenger for å kunne fortsette med det du holder på med.

Jeg har valgt en særdeles nerdete rute, men jeg synes det kler meg – slik i all beskjedenhet. Temaet i masteravhandlingen min er profesjonstekster om miljøterapi i psykisk helsevern. Skal jeg være helt ærlig, så trenger disse profesjonene slik nerder som meg til å gå tekstene deres etter i sømmene. For det har tross alt innvirkning på den praksisen som skjer i de utallige psykiatriske avdelinger og behandlingsrom i det ganske land – og utland. Dette er et tema jeg kan snakke lenge og varmt om, jeg ser ikke bort fra at det kommer noen drypp om dette i fremtidige innlegg. Skal se det blir litt leven av det.

Tiden vil vise hvor jeg går opp min akademiske sti. Min etterhvert så lange erfaring med egne valg, vet jeg at jeg mest sannsynlig ikke velger en som er gått opp fra før.