Retorikk

Er han så god som de sier?

Hva er det som gjør at vi anser noen for å være dyktige formidlere og andre ikke? Jeg drodler meg gjennom temaet og forsøker å skape et litt klarere bilde.

Det sist halvåret har vi hatt oppmerksomheten rettet mot maktmisbruk, seksuell trakassering og håndtering av varslersaker i lys av #metoo-kampanjen. Da det blåste som mest rundt Arbeiderpartiets Trond Giske spurte jeg en AP-venninne hva det var som gjorde at han hadde fått den posisjonen og statusen han hadde innad i partiet. Han er en dyktig retoriker var svaret. Det var ikke svaret jeg forventet.

http://www.rhetor.no/wp-content/uploads/2018/03/04nyhgiske2-e1520550959439-300x200.jpg

Trond Giske. Foto: Sunnmørsposten

Dyktig retoriker

Jeg visste ikke hva jeg forventet, men altså ikke dette. Når jeg tenker dyktig retoriker tenker jeg Barack Obama, for ikke å snakke om hans enda dyktigere frue, Michelle. Enda så vondt det gjør å si det høyt, Hitler var også en som går under kategorien dyktig retoriker. Men Trond Giske? Jeg har aldri ansett han som en dyktig retoriker, men det slo meg at jeg hadde aldri egentlig lyttet fullt og helt når han snakket så det var antagelig en urettferdig slutning basert på fordommer.  Men vent litt, er ikke nettopp en retoriker en som overbeviser andre gjennom sin tale? En som når gjennom til de som i utgangspunktet ikke er enig? Hvis det er slik, må ikke en dyktig retoriker være en som klarer å overbevise en som bare delvis lytter til å lytte, og deretter til å endre sitt opprinnelige tankesett? Med det som premiss er fremdeles konklusjonen min at Giske ikke er en dyktig retoriker. Denne harelabbkonklusjonen kan jeg ikke la bli stående uten grundigere undersøkelse.

Vi benytter alle retorikk daglig i form av kommunikasjonen med de rundt oss.

Hva er en retoriker?

Begrepet retoriker er flerfasettert; grovt skissert kan vi si at det kan være en person som behersker de ulike retoriske virkemidlene som skal til for å påvirke eller overbevise andre, eller det kan være en akademiker som har retorikk som sitt fagfelt. Et annet ord som ofte blir brukt er rhetor, som henviser til enten en talekunstner eller en veltalenhetslærer. Det som ikke nevnes når man søker opp dette er at vi alle er retorikere i en eller annen form. Vi benytter alle retorikk daglig i form av kommunikasjonen med de rundt oss. Vi forsøker å påvirke eller overbevise, få andre med på våre argumenter om hvorfor vi skal ha pizza til middag i stedet for fisk eller hvorfor diesel-bilen bør byttes ut med en el-bil. Selv om vi kanskje ikke kan noe om de retoriske virkemidlene, benytter vi mange av dem i det daglige. Desto flere vi skal forsøke å overbevise, desto viktigere er det å forstå prinsippene for å endre andres oppfatning av en sak. Prinsippene er mange, men de viktigste, og som de fleste kjenner til, er etos, logos og patos. Det viktigste for en som skal fremme en sak og få publikum til ikke å bare være enige, men å gjøre det som man har som intensjon når man taler, er at disse tre virkemidlene er balansert proposjenelt mot publikum. En dyktig retoriker vet hvordan han/hun skal bruke dette for å få publikum over på sin side, se hva han/hun ser og velge det han/hun mener er det som må til.

Stemmeflytting

Et viktig ankepunkt når man skal forsøke å definere hva som gjør en retoriker dyktig og ikke er evnen til å flytte stemmer. Ikke bare få de som er enige i utgangspunktet til å nikke enda mer bekreftende, ikke bare få de som er uenige til å nikke anerkjennende til at man har et poeng for så å fortsette i sin gamle tralt. En dyktig retoriker får folk til å endre mening, til å handle annerledes enn de har gjort tidligere. Til å stemme annerledes enn de har gjort før. Donald Trump er ikke det vi forbinder med en dyktig retoriker, talekunst og veltalenhet er ikke hans sterke side, likevel har han klart det som ingen trodde – i følge kilder, ikke en gang han selv. Folk som normalt ikke ville stemt på han, stemte på han. Det han gjorde var å snakke slik at folket forsto, med det språket som folket selv brukte i en tid da USA var klar for en endring. Jeg vil ikke trekke det så langt at jeg kaller Trump en dyktig retoriker, men han gjorde noe veldig riktig, bevisst eller ubevisst, samtidig som tiden jobbet med han. I prinsippet holdt han seg til en av de viktigste prinsippene i retorikken – han brukte rett ord til rett tid. Hans norske ekvivalent som mange vil kalle henne, Sylvi Listhaug, har også gjort det samme. Ved bevisst å bruke folkelige ord og vendinger har hun klart å flytte stemmer, hun fremstår for mange som en de kan tro på fordi hun sier det som det er. Hun setter ord på det mange frykter, og blir dermed en de stoler på. Hun blir ansett av mange som en dyktig retoriker også utenfor sitt eget parti til tross for at hun skaper mye debatt på grunn av sin retorikk.

En dyktig retoriker får folk til å endre mening, til å handle annerledes enn de har gjort tidligere.

Tankene mine går tilbake til Giske og min AP-venninnes ord om at han er en dyktig retoriker. Er Giske en som flytter stemmer også på tvers av partier? Min umiddelbare tanke er nei. Men at han er flink til å fore partifeller med store ord om ting de stort sett er sams om, det er han nok. Men gjør det han til en dyktig retoriker? I mine øyne ikke, men for lojale AP-medlemmer er han kanskje det. Nå skal ikke dette være en analyse av Giskes retoriske evner, til det har jeg brukt altfor lite tid til å studere og analysere hans taler, det er snarere et forsøk på å nøste opp en tanketråd om ulike oppfatninger om retorikere.