Livet består av tekst
I hvert fall i stor grad. Hverdagene mine preget av tekst. Hvis jeg ikke skriver på mine egne prosjekter, skriver jeg for andre. Hvis jeg ikke leser for å gjøre research, leser jeg andres tekster. På fritiden har jeg gjerne en god – og noen ganger dårlig – bok i umiddelbar nærhet.
Jeg drømte aldri om å skrive. Jeg var såre fornøyd bare jeg hadde en bok mellom hendene. Jeg var, er og kommer nok alltid til å være en skikkelig lesehest. Et sted på veien dukket et behov for å formidle erfaring og kunnskap opp, og da måtte jeg ta pennen fatt.
Skrivetips for studenter er et resultat av nettopp dette behovet. Etter å ha brukt fem år på studere retorikk og språklig kommunikasjon og veiledet en drøss studenter, innså jeg hvor skoen trykket for mange studenter. Og vips, så ble det en bok.
Sa noen noe om antikken?
Gi meg noen søyler, antikke ruiner, inskripsjoner og en utstilt kopp – og jeg er tapt for denne verden. Nesten. Selv om det er mye spennende som foregår rett foran nesa vår nå, så blir jeg trukket mot det som skjedde for gode to tusen år siden.
Vel, det er ikke bare antikken som tiltrekker seg oppmerksomheten min, jeg er vel så opptatt av hvordan vi bruker antikken, og hvordan den har blitt brukt i tiden fra antikken og til vår tid. For hva skjer når vi vender blikket bakover, for å se hvordan vi har valgt å tolke og framstille fortiden? Da åpner det seg et landskap av makt, myter og manipulasjon.
Det mannlige blikket har vist oss hva som er verdt å bevare, betrakte og beundre. Kvinners historier har blitt omskrevet, redusert eller utelatt. Retorikken har ikke bare vært et redskap for overbevisning, men også for utelukkelse. For ikke å snakke om symboler vi betrakter og beundrer, som bærer med seg ideologiske røtter vi ikke egentlig vil forbindes med.
Jeg går nok ikke tom for noe å skrive om med det første.
